Hvorfor vi ikke kan bruke arkitektens 3D-modell direkte i vår produksjon

Maestro Media AS - 3D visualisering, eksteriør fra Sagvågshagen

Et spørsmål vi får jevnlig er: «Kan dere ikke bare bruke 3D-modellen fra arkitekt?»

Det hadde vært fantastisk om svaret var et klart ja. Det ville spart tid, arbeid og koordinering for alle parter.

Eksempel modell fra prosjekt, Sagvågshagen

Men i praksis er det sjelden mulig.

Arkitektenes modeller er utmerket i sin egen funksjon – nemlig til prosjektering, koordinering og teknisk analyse. Visualisering stiller derimot andre krav, både til detaljnivå, geometri, teksturering og lysbehandling. Derfor ender vi som regel opp med å bygge store deler av modellen på nytt for å oppnå den visuelle kvaliteten som kreves i markedsføringen.

Her er noen av grunnene til det.

1. Import og eksport skaper feil som ikke er synlige før vi begynner å rendre

Arkitektens modeller er som regel laget i programvare som er optimalisert for prosjektering (for eksempel Revit, Archicad eller tilsvarende). Disse programmene bruker andre prinsipper for lagring av geometri enn visualiserings verktøy.

Maestro Media AS - AI generert bilde

Når modellen eksporteres fra arkitekten og importeres hos oss, oppstår det ofte:

• hull i geometri

• overlappende flater

• objekter som mister riktig posisjon

• elementer som kommer inn i feil målestokk

• manglende materialreferanser

• problemer med lysreflekterende flater

Det mest utfordrende er at mange av disse feilene ikke blir synlige før vi gjør interne testrenderinger. Det betyr at vi må bruke tid på feilsøking, reparering og ombygging – et arbeid som ofte tar mer tid enn å modellere riktig fra start, med ARK´s modell som referanse og DWG som grunnlag.

2. Arkitektmodeller er “low-poly” – og egner seg ikke for fotorealistiske renderinger

I prosjektering er filstørrelse og systembelastning kritisk. Arkitekter jobber gjerne med store bygg, mange tegningslag og tunge BIM-elementer. For å holde modellen responsiv brukes ofte low-poly geometri, altså modeller med lav detaljgrad.

Dette fungerer utmerket faglig – men visualisering krever det motsatte.

For å lage realistiske renderinger trenger vi:

• høy detaljgrad (high-poly)

• avrundede overflater

• presis geometri for lys- og skyggekryss

• detaljeringsnivå på nivå med ekte materialer

Hvis vi bruker arkitekturmodellen direkte, vil resultatet se flatt og kunstig ut, og lyssettingen vil ikke oppføre seg realistisk.

3. Materialer og teksturer er ikke visualiseringsklare

Arkitektens 3d-modell inneholder ofte materialnavn eller enkle fargekoder. De er laget for å kommunisere funksjon – ikke for å være visuelle.

For visualisering trenger vi:

• realistiske PBR-materialer

• høyoppløste teksturer

• riktige refleksjonsverdier

• detaljer som glans, bump og ruhet

3D tekstur, fiskebeinsparkett

Når alt dette mangler, må vi uansett gjøre en fullstendig ny oppbygging av materialene – noe vi må ha full kontroll på.

4. Små unøyaktigheter blir store visuelle problemer

I arkitekturmodeller kan små geometriske avvik eksistere uten at det påvirker prosjekteringen. I visualisering blir de umiddelbart synlige.

Eksempler på typiske avvik:

• vegger som ikke møtes i 90 grader

• flytende eller overlappende elementer

• vinduer som ligger 1–2 mm utenfor veggen

• doble eller skjulte flater som skaper lysfeil

Slike forhold er ikke feil i arkitektens arbeid – de er fullstendig normale i tekniske modeller. Men i visualisering gir de uønskede skygger, lyslekkasje eller “glitching”.

Det gjør at vi må rydde, reparere og rekonstrere – ofte mer tidkrevende enn å bygge opp modellen på nytt i et visualiseringsvennlig format.

5. Visualisering handler om opplevelse – ikke dokumentasjon

Arkitektene produserer modeller for et faglig formål. Vi produserer modeller for et opplevelsesmessig formål.

To ulike mål krever to ulike typer modeller.

Der arkitektmodellen handler om:

• teknisk dokumentasjon

• konstruksjon

• kollisjonskontroll

• plassering i BIM

… handler visualiseringsmodellen om:

• atmosfære

• lys

• materialkvalitet

• emosjonell opplevelse

• romforståelse

Derfor kan vi ikke bruke samme modell til begge formål.

6. Vår jobb er å bygge arkitektens 3d-modell slik at den konverterer – ikke bare gjengir

En realistisk visualisering handler ikke bare om å vise hvordan bygget blir. Den handler om å skape:

• forståelse

• trygghet

• interesse

For å få til det, må vi ha full kontroll over:

• lyssetting

• materialer

• kameravinkler

• skyggekvalitet

• detaljeringsnivå

• geometriens presisjon

Maestro Media AS, 3D visualisering. Eksteriør

Vi kan ikke overlate dette til automatiske prosesser som varierer fra modell til modell.

Arkitektens modell er et uvurderlig grunnlag for vårt arbeid. Den gir oss riktige mål, struktur og referansepunkter. Men den kan ikke brukes direkte i visualisering.

For å levere et resultat som faktisk representerer prosjektet realistisk og som kommuniserer det på en måte som treffer kjøperne, må vi bygge modellen slik visualisering krever – med høy detaljeringsgrad, kontrollert geometri og materialer som oppfører seg som ekte materialer.

Det handler ikke om å gjøre mer arbeid enn nødvendig. Det handler om at kvalitet kommer fra kontroll, nøyaktighet og faglig prosess – ikke snarveier.

(Innlegget er skrevet av Stian Andreassen. Oppsett tilpasset SEO av AI).