Produksjonsteam i Ukraina under krigen – en historie om samarbeid, ansvar og motstandskraft

Stian Andreassen
30. sep.
3 min lesing

Oppdatert: for 2 døgn siden

Da vi begynte å bygge nettverk i Ukraina innen 3D-visualisering tilbake i 2008, hadde jeg ingen forutsetning for å forstå hvor tett knyttet jeg etter hvert skulle bli til menneskene bak produksjonen vår. Det startet som profesjonelt samarbeid: et team i Kharkiv som leverte presist, pålitelig og høykvalitets arbeid - hver eneste gang. Over tid utviklet det seg til noe mer: relasjoner, tillit og en arbeidskultur som bandt oss sammen på tvers av grenser.

Så kom morgenen 24. februar 2022.

1. Kharkiv: Evakuert på minutter

Kharkiv ble angrepet tidlig om morgenen 24. februar 2022. Teamet vårt var midt i byen da angrepene startet. De måtte forlate hjemmene sine raskt - så raskt at det å ta med filservere, maskiner eller arbeidshardware ikke var et tema. Alt handlet om å komme seg i sikkerhet.

Overkjørt av stridsvogn ved Kharkov — Overkjørt av stridsvogn. Av Anton

Én i teamet har vi ikke hørt fra siden. En annen klarte til slutt å etablere seg i Tsjekkia. Resten flyttet videre med det de hadde igjen etter flukten.

Arbeidet vårt fortsatte, men alltid med en klar forståelse av at arbeid er én liten del av livet når alt rundt er uforutsigbart.

2. Odessa: Trygg i starten – så daglige angrep

Vi har også hatt to produksjonsteam i Odessa siden 2009. Da krigen startet følte de seg tryggere der, lenger unna frontlinjene. Etter hvert som krigen utviklet seg, ble luftangrepene hyppigere også i Odessa. Teamene flyttet seg nordover langs grensen mot Moldova, før de etter en periode vendte tilbake til byen.

De lever med daglige angrep og en konstant beredskap. En av de tingene de beskriver som mest ubehagelig, er tanken på om det en dag skal dukke opp landgangsfartøy i horisonten. Go-bag’en står klar ved døren.

3. Produksjonsteam i Ukraina - backup-planer, batteribanker og daglig kontakt

For å sikre stabil produksjon har vi investert i batteribanker som gir rundt åtte timer ekstra strøm ved brudd. Det er ingen komplett løsning - men det gir forutsigbarhet, både for teamene og for produksjonen.

Vi har daglig kontakt med våre produksjonsteam i Ukraina. Ikke bare om prosjekter, men om hvordan de har det. Et eksempel som gjorde sterkt inntrykk, var da Andrey mistet hunden sin etter at den hadde fått i seg noe på stranden. Hunden var det eneste han hadde igjen hjemme; familien hadde flyktet til Spania for lenge siden. Slike samtaler setter spor, og minner meg om at selv om vi jobber med visualiseringer, er det mennesker med reelle liv og utfordringer som gjør jobben.

Seaman´s wife monument i Odessa — Seaman´s wife monument, Odesa. Av Ruslan

4. Team i Ukraina – og erfaringer fra andre deler av verden

Ukraina-teamene våre er blant de sterkeste vi har. De kombinerer teknisk presisjon, estetisk forståelse og kulturell arbeidsmoral på et nivå som er vanskelig å erstatte.

Vi har også solide samarbeid i:

Mexico: Dyktige fagfolk vi har jobbet med i omtrent ti år. Leverer sterkt, men tidsforskjellen krever struktur for å unngå lange arbeidsdager.
Kina: Spesialisert team som er svært sterke på animasjon og teknisk modellering. De har bidratt på krevende prosjekter i over et tiår som for eksempel prosjektet Raft Suppression.

Til sammen utgjør dette et globalt produksjonsapparat som er bygd på lange relasjoner - ikke kortsiktige kontrakter.

5. For oss handler dette om mer enn produksjon

Jeg føler et ansvar for å følge opp teamene i Ukraina som mennesker, ikke bare som ressurser. At de klarer å levere arbeid av høy kvalitet under forhold som er ubeskrivelig krevende, står det enorm respekt av.

Dette er en viktig del av Maestro Medias historie. Visualisering handler ikke bare om teknologi, 3D-modeller eller verktøy. Det handler om mennesker, kompetanse og gjensidig tillit som bygges over mange år.

Erfaringene fra Ukraina og vårt globale samarbeid generelt, har formet oss som selskap:

De har lært oss å bygge robuste produksjonslinjer.
De har gitt oss redundans og flerfoldige kompetansemiljøer, slik at prosjekter alltid kan leveres.
De har gjort oss mer bevisste på kvalitet, sikkerhet og kontinuitet.
Og viktigst: De har lært oss at bærekraft i produksjon først og fremst er menneskelig, ikke teknisk.